KrF-skolen

Ingen eksperimenter.

Norsk skole har prøvd tre store eksperimenter. Ingen av dem har gjort barna flinkere. Se hva som ble forsøkt — og hva KrF vil gjøre i stedet.

01Lange skoledager 02Dårlig lønn og dårlig tid 03Undergraving av lærerrollen
01
Eksperiment 1

Lange skoledager

+2 år lengre grunnskole siden 1996 — uten at barna lærer mer
Trykk på et punkt for å stryke det
Skoledagens lengde, sammenlignet
Norge i dag
Finland / Estland
− ca. 30 min/dag i forskjell, med høyere læringsutbytte
KrF vil: Gå ned til finsk/estisk timetall i grunnskolen og investere i trykte lærebøker og bedre læringsvilkår. Barna lærer mer i hver time som er igjen og får mer frilek og aktivitet.
6,4 mrd. kr
spart, og brukt på kvalitet i stedet

Kortere skoledag med finsk/estisk timetall — og tilsvarende lengre SFO — frigjør midler som går rett til høyere lærerlønn, økt kontaktlærertid og flere bøker.

02
Eksperiment 2

Dårlig lønn og dårlig tid

Lavest i Europa på lærerlønn, sammenlignet med tilsvarende utdanning
Trykk på et punkt for å stryke det
KrF vil: Gjøre som PISA-toppene Finland og Estland: skape rammevilkårene lærerne trenger for å lykkes.
100 000 kr
mer i lærerlønn per år

Høyere lønn gjør yrket mer attraktivt - for dem som er lærere i dag, og for dem som vurderer å bli det.

+2 timer
kontaktlærertid i uka og mer fleksibel arbeidstid

Mer kontaktlærertid betyr mer tid til forberedelser, oppfølging og relasjonsbygging med elevene. Mer fleksibilitet i arbeidstiden betyr minst 25% kutt i såkalt bundet tid.

03
Eksperiment 3

Undergraving av lærerrollen

1 av 3gutter leser kritisk dårlig
1 av 5jenter leser kritisk dårlig
Ikke bestått
Trykk på et punkt for å stryke det
KrF vil: Fylle læreplanene med faginnhold og konsentrere ferdighetsmål om grunnleggende ferdigheter, samtidig som lærererollen styrkes for å legge til rette for mer lærerstyrt undervisning og mer lærerstøtte i elevaktiviteter.
Tydelige læreplaner
bygget på forskning og erfaring, ikke gjetning

Mer kunnskapsorienterte læreplaner og mer lærerstyring og -støtte vil gi økt læring. Elevene kan få en felles faglig referanseramme og en felles kulturarv, og et kunnskapssyn som sier at det finnes etablerte faglige sannheter. Det trengs særlig i en tid med økt polarisering, sosiale medier, KI og falske nyheter.